Følgende stykke er Pål’s sterke bidrag til boken; ”Vi som elsket Jesus - og fortsatt gjør det”. Les mer om boken HER. For at det ikke skal bli alt for langt som blogg-innlegg blir det lagt ut som en serie i 8 deler. Klikk HER for å komme til tidligere deler av "Troen Tåler Livet"-serien.
Gjennom livets mange harde prøvelser har jeg fått merke at jeg har en tro som tåler livet. Ja, en tro som er større enn livet og som kan
Troen tåler livet
Siden jeg møtte Ham for 23 år siden har kjærligheten til Jesus og troen på Ham ikke bare vært konstant, den har vokst og modnet gjennom årene! Ikke fordi jeg har holdt den unna livets harde brutalitet og beskyttet den så den ikke skulle gå i stykker. For troen er ingen skjør antikvitet. Fra første stund siden jeg møtte Jesus har troen vært i inngrep med livet og jeg har vært bestemt på ikke å «spare Gud» for noen av livets vanskeligheter. Det virker som noen har en så skjør tro – som om Jesus var av porselen – eller som om Gud var en nevrotisk, pensjonert bestefar som man ikke må plage med de virkelig vanskelige spørsmålene i livet. Men slik er det ikke for meg. Noen spørsmål får jeg ikke svar på på denne siden av evigheten, men det aksepterer jeg, og jeg kan faktisk leve godt med det. Om noen regnestykker ikke går opp, så er det fordi jeg er for liten og fordi alle variablene i regnestykket ennå ikke er på plass.
Flere har spurt meg om jeg ikke syns det er veldig urettferdig alt sammen. Men rettferdighet er rett og slett ikke en kategori jeg opererer med! Livet er urettferdig! Slik er det bare. Men Gud er likevel god – og trofast! Etter å ha levd med Jesus gjennom gleder og sorger i 23 år har jeg lært meg å stole på Ham gjennom alt. En av bøkene til Brennan Manning, en moderne apostel for Guds kjærlighet, har tittelen «Ruthless Trust: The Ragamuffin's Path to God.» Innsiktene fra denne boken har betydd mye for meg det siste året. «Hensynsløs tillit» er en øvelse jeg praktiserer og ønsker å ha som grunnholdning i livet. Og det synes egentlig ikke særlig vanskelig. Jeg stoler på Gud fordi jeg har lært å kjenne Ham gjennom et så rikt og variert liv. Han har vært med meg på høydene og med meg gjennom «dødsskyggens dal.» Og dess mer jeg har lært Ham å kjenne, dess dypere, inderligere, renere, og helere har jeg lært å elske Ham.
Gjennom livets harde prøvelser har jeg fått merke at jeg har en tro som tåler livet. Ja, en tro som er større enn livet og som kan romme hele livsvirkeligheten – på godt og vondt. Det er ingen prestert tro, men en gitt og mottatt tro. Det er en tro som ikke bare viser sin ekthet ved hva den utretter men også ved det den utholder. Dette er nåde og det gjør meg utrolig glad og takknemlig. Noen ser bare Guds fravær i livet. Jeg har fått nåde til å fastholde Hans nærvær – også når Han synes å skjule seg. Hvorfor Han går fram som Han gjør, er det ikke gitt meg å besvare, men kanskje er det noen ganger slik at troen er det største under …
Velsignet til velsignelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar