Følgende stykke er Pål’s sterke bidrag til boken; ”Vi som elsket Jesus - og fortsatt gjør det”. Les mer om boken HER. For at det ikke skal bli alt for langt som blogg-innlegg blir det lagt ut som en serie i 8 deler. Klikk HER for å komme til tidligere deler av "Troen Tåler Livet"-serien.
Gjennom livets mange harde prøvelser har jeg fått merke at jeg har en tro som tåler livet. Ja, en tro som er større enn livet og som kan
Gud var med meg i smerten
Mitt svar er at jeg i ettertid kjenner at Han har vært der – og det betyr en enorm forskjell her og nå. Gud sto ikke på utsiden som passiv tilskuer men Han var med meg i smerten og led sammen med meg. Han har båret min smerte og mine lidelser. Dette åpner for fantastiske perspektiver. «Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom,» drister Kirsten Fauken seg til å påstå i sin bok med samme tittel, og det er «Aldri for sent å bli et lykkelig barn» kaller Terje Forsberg sin biografi. De sier begge noe om at fortiden ikke er statisk men at fortellingen lever og kan få en annen karakter om man skifter perspektiv og ikke legger lokk på men er villig til å vedstå seg hele sin historie.
Jeg opplever ikke at livet mitt er en endeløs rekke sorger og tragedier – ikke engang nå som jeg også har måttet slite meg gjennom fire års krefthelvete og tapet av min elskede kone, mor til mine barn og min beste venn gjennom hele mitt voksne liv. Jeg har ufattelig mye jeg er takknemlig for. Jeg har fire gullmedaljer å ha omsorg for. Det er utfordrende og koster mye – men du verden så rik man blir! Jeg har en fremtid full av muligheter og en åpen Himmel over livet. Jeg kjenner Guds smil over livet mitt på grunn av Jesus – Han som er mitt liv og min talsmann hos Faderen. Og det å få kalle Gud for Abba, Pappa, er helt enormt. Jeg har fremdeles en liten gutt i hjertet mitt som lengter etter at pappa skal komme hjem og slå sine sterke armer omkring meg, men det er ufattelig stort for meg å ha en fullkommen Pappa i Himmelen. Han elsker meg ubetinget og er det beste forbilde jeg kan ha nå som jeg er alenepappa for mine barn. Å, hvor jeg elsker Ham!
Det er mange som har spurt hvordan det går an, for det første å stå oppreist etter så mye juling som jeg har måttet tåle, og dernest å fortsatt tro på Jesus – ja ikke bare tro på Ham, men elske Ham slik jeg gjør. Vel, å gi opp troen har aldri falt meg inn – for jeg vet på Hvem jeg tror og hviler trygt i vissheten om Hans bevarende nåde. Han som har begynt den gode gjerningen i meg, vil også fullføre den, det er min faste overbevisning. Det var Han som utvalgte meg, ikke jeg som valgte Ham. Og det betyr en enorm forskjell. Om det var jeg som valgte Ham kunne jeg nok komme til å velge Ham bort en dag. Men er det Han som har valgt meg, så er jeg trygg. Han elsket meg og døde for meg, og kom til meg med sin uimotståelige nåde og tilgivelse da jeg ikke kjente Ham. Og Han vant mitt hjerte da jeg ikke var interessert i Ham. Hvor mye mer skal Han ikke da bevare meg nå som jeg er blitt Hans venn og et gjenfødt Guds barn? Han som elsker meg grenseløst enda han vet om all min elendighet, min inkonsekvens, unnfallenhet, lunkenhet, stolthet og selviskhet – ja, all min personlige skrøpelighet, mine tvilsomme fantasier og fremtidige synder … Hvordan kan man motstå eller vende ryggen til en slik kjærlighet? For meg synes det umulig!
(Kom tilbake i morgen og få med deg siste del av denne serien, del 8...)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar