20110301

Troen tåler livet - del 3 av 8

Følgende stykke er Pål’s sterke bidrag til boken; ”Vi som elsket Jesus - og fortsatt gjør det”. Les mer om boken HER. For at det ikke skal bli alt for langt som blogg-innlegg blir det lagt ut som en serie i 8 deler. Klikk HER for å komme til tidligere deler av "Troen Tåler Livet"-serien. 



Gjennom livets mange harde prøvelser har jeg fått merke at jeg har en tro som tåler livet. Ja, en tro som er større enn livet og som kan romme hele livsvirkeligheten – på godt og vondt.


Del: 3




Tre viktige år


Kvelden før Brita døde, da hun lå helt på det siste, sa legen hennes til meg: «Brita ba om et under, og slik jeg ser det fikk hun sitt under. For så syk som hun var da hun kom til oss så er det helt andre krefter som har holdt liv i henne de tre siste årene enn den hjelpen vi har kunnet gi!» Så er det altså mulig å tenke seg de tre ufattelig viktige årene, spesielt for minstemann sin del, som bare var 2 år da sykdommen ble oppdaget, som tre nådeår fra Herren. Hun ble begravd påfølgende fredag. I ettertid har jeg tenkt på synet jeg fikk av meg selv ved Britas grav og hvordan det faktisk var når jeg sto der fire år senere. En vesentlig detalj var annerledes. I synet hadde jeg nemlig minstemann på armen – men nå sto han på sine egne ben! For meg ble det et uttrykk for Guds omsorg.

Selv om vi ikke fikk oppleve et gjennomgripende helbredelsesmirakel – til tross for all forbønnen, den brennende troen og det uslukkelige håpet, og enda vi i vår nød og lengsel oppsøkte flere karismatiske personer og miljøer som opererer i slike ting – fikk vi mange guddommelige kjærtegn underveis. Små og store glimt av Himmel iblant oss. Jeg tror det ofte handler om å ha øyne å se med. Vi lider nok under en mangel av Himmel på jord, men likevel tror jeg den bryter igjennom mye mer enn vi erkjenner. Det kommer an på hjertet bak øynene som ser.

Og så tror jeg ikke vi som Guds barn lider forgjeves. Bare evigheten vil vise hvilken frukt vi har av vår tro og vår hensynsløse tillit til Gud gjennom alt. Vi har hatt det mye vondt men Gud har hele tiden vært med oss i smerten. Guds ønske er alltid å gi oss mer av seg selv. Han ønsker å være mer og mer for oss. Troen er jo ikke en teori. Selv om vi møter Gud i Ordet er det som om det først får kjøtt på seg når vi holder fast ved Ham gjennom livet. Og jeg tror Gud kan være noe for oss i mørket som Han ikke kan være for oss i lyset. Derfor er kanskje det beste spørsmålet i møte med lidelsen, ikke «Hvorfor Gud?» men «Hva kan Du være for meg nå?» Han er ikke bare Gud på livets høye tinder – men også i de dypeste daler. Hjelpen kommer ikke fra fjellene, men fra Herren, vår Vokter og Hyrde, også når veien går gjennom «dødsskyggens dal.»

(... fortsetter i neste blogginnlegg, del 4...)

Ingen kommentarer: