20110227

Troen tåler livet – del 1 av 8

Følgende stykke er Pål’s sterke bidrag i boken; ”Vi som elsket Jesus - og fortsatt gjør det". Les mer om boken HER. For at det ikke skal bli alt for langt som blogg-innlegg blir det lagt ut som en serie i 8 deler.


Troen tåler livet

Gjennom livets mange harde prøvelser har jeg fått merke at jeg har en tro som tåler livet. Ja, en tro som er større enn livet og som kan romme hele livsvirkeligheten – på godt og vondt.

Del: 1 

Det var tidlig desember og det hadde begynt å mørkne. Skogen og landskapet for forbi som diffuse kulisser i fort film. Det samme gjorde bilene som kom imot. Selvfølgelig var det uklokt å kjøre bil når hele tilværelsen nettopp var blitt rammet av et totalt uventet og sønderknusende slag. Men jeg måtte jo hjem. Hjem til barna. Hjem fra sykehuset – etter nettopp å ha fått konstatert at den grapefruktstore svulsten som legen hadde funnet tre dager tidligere – og som var forklaringen på Britas stadig tiltagende plager – var ondartet … Brita hadde kreft! Kreft! Min Brita … KREFT? Tusen tanker fløy gjennom hodet. Den utenkelige tanken på at de fire barna våre skulle miste mammaen sin var uutholdelig. Jeg skrek uhemmet av all kraft. Neeeeeeeeei! Som i et syn så jeg meg selv ved graven, med de tre største barna, på 5, 7 og 10 år, tett inntil meg og med minstegutten på 2, på armen. Nee-eee-eee-iiii! Jeg gråt og ropte ut i bilen. Det var helt uvirkelig og så ufattelig vondt! Helt umulig å forstå! … 

Litt over fire år skulle det gå, fra denne skrekkens dag i 2005 da døden flyttet inn i vår lykkelige familie, til den viste sitt ubeskrivelig stygge ansikt i all sin nakne gru og tok vår elskede Brita og mamma fra oss. Det hadde vært fire rike år – en 5-del av vårt lykkelige ekteskap – men samtidig fire ubeskrivelig smertefulle og slitsomme år med harde slag og stadig veksling mellom gode meldinger og tilbakefall. Det ble fire år der alt av tro, håp og kjærlighet ble rystet og satt på prøve, men også fikk åpenbare sin bærekraft og vokse seg rikere og dypere – hos oss selv, til Gud og hverandre, i relasjonen til familie og venner, og ikke minst til trossøsken over hele landet. Det er fantastisk rikt å få tilhøre Guds familie på jord – med alt hva det innebærer av støtte og omsorg, både praktisk og åndelig. Vi led ikke alene! 

Vi var jo ikke helt uforberedt, men likevel kom døden brått på oss. All medisinering var avsluttet og lindrende enhet koblet inn. Det siste halve året hadde vært en grusom prøvelse med ulidelige smerter og intense svingninger mellom håp og fortvilelse. Etter et livstruende tilfelle av tarmslyng og en vellykket tarmoperasjon som endte med utlagt tarm, så det ut til å gå framover – igjen ... Men det gikk ikke mer enn en uke, så ble det en brå forverring og Brita ble innlagt for siste gang. En liten uke senere sto vi alle samlet rundt sengen hennes, vi ba igjen og salvet henne med olje i Herrens navn, og barna fikk sine siste dyrebare ord med mamma. 

Halvannen uke tidligere holdt jeg min siste tale før Brita døde. Før jeg dro av gårde til møtet måtte jeg innom Brita der hun lå i sengen sin hjemme for å forsikre meg om at vi hadde dekning i livet vårt for det budskapet jeg hadde fått å tale: «Nådens gjenklang: Om takknemlighet som grunntone i livet.» Vi var enige om at vi fortsatt hadde dekning for det. Vi har vært så utrolig velsignet gjennom 20 år og opplevde fortsatt dyp takknemlighet for alt livet hadde gitt oss. Det ble et veldig sterkt møte … 

Og nå sto vi her ved Britas sykeleie og ba, og jeg kjente en sang stige opp i mitt hjerte: «Takk, takk Jesus … jeg vil bare takke, jeg vil bare takke Deg!» Jeg unnskyldte meg og sa jeg kanskje var helt sprø, men det fikk ikke hjelpe. Jeg begynte å synge, og barna og de eldste fra menigheten sang alle med etter hvert. Brita hadde ingen krefter igjen, men hun lyttet og felte tårer. På kvelden fortalte legen meg at pleierne som hadde fulgt Brita i hennes tapre kamp gjennom fire år, hørte sangen ute på gangen – og alle sammen gråt! De hadde enorm beundring for Brita. 

(Les den sterke fortsettelsen i neste blogginnlegg…)

3 kommentarer:

Vilja sa...

Dette var utrolig sterkt å lese... Takk at du deler!

Tro På Trykk sa...

Takk for besøket og kommentaren! :-)
(Jeg var innom bloggen din en tur! Sterk lesning der også!)
Ønsker deg alt godt! Og håper du kommer innom her igjen snart!

Elisabeth :-)

Trine Kvalnes sa...

Sangen "Takk, takk Jesus", er en av mine favoritt-lovsanger, og etter at jeg hørte denne historien kommer sangen aldri til å bli den samme.

Klem fra Trine