Det er tanken som teller!

Her følger andakten min fra julaften 2013 i Familiekirken Mandal:

Intro: To små barn kommer opp på scenen og får velge seg én pakke hver. Det er ikke helt lett, for den ene er kjempestor og den andre er knøttliten ...

Så spørs det da hvem som egentlig er heldigst av de to?

Det spørs hva som er inne i gaven!

Kan den knøttlille gaven være like fin, ja kanskje enda mer verdifull enn den kjempestore? Tja … tjooo …

Du vet det er sagt at «det er tanken som teller» – og jo jo, det er lett å si, men noen ganger får man likevel nesten lyst til å si noe sånt som: «Å tusen takk, det er akkurat sånn jeg aldri har ønsket meg!» :) Vi burde jo alltid vise takknemlighet, men det er ikke alltid like lett å være oppriktig glad. Sånn er det bare.

Men skinnet, eller innpakningen, kan bedra!

Bare tenk på sangen «Mary did you know?» som vi nettopp hørte.

Tenk hvilken skatt Maria bar på!

Tenk hvilken enorm rikdom som lå skjult i magen hennes, i det bitte lille Jesus-barnet! Hele verdens frelser, Gud selv i menneskeskikkelse, alle slekters håp, profetienes oppfyllelse, kilden til Guds grenseløse kjærlighet og evig liv. Hvem kunne tro det?

Gud er sannelig overraskelsens Gud!

Er det noen som tror de vil bli overrasket i kveld? Det ligger nok noen overraskelser å venter under treet på flere av oss :)

Apropos overraskelse: Jeg husker så godt da Rebekah (vår førstefødte) kom til verden (1995), jeg husker forventningen, spenningen, utmattelsen, usikkerheten og dramatikken, og så lettelsen, gleden, undringen og ikke minst – overraskelsen min: «Jesus, Jesus, Jesus! Det er et menneske!!!» Ha, ha, … Brita ble nesten mest overrasket over min overraskelse: «Hva hadde du forventet?» liksom! Faktum er at virkeligheten overgikk og sprengte alle mine forventninger og forestillinger: «Det kan ei forklares, det kan blott erfares!» Også gjorde det noe med meg: For ikke bare ble en pike født til verden, men en far ble «født» i samme stund! Aldri mer skulle jeg bli den samme! Der og da tror jeg det kunne leses utenpå av alle som så meg: «Det der må være en nybakt far!» Jeg smilte sånn at jeg var støl i smilemusklene i lang tid etterpå! Og så, bare ti timer gammel, var natten kommet, og Brita som hadde vært så tapper og hadde bekkenløsning skulle endelig få hvile. Derfor tok spebanspleieren og la rebekah på mitt bryst, og der lå vi og sov sammen hele den første natten. Å hvor fantastisk det vr å ligge å se inn i det lille ansiktet gjennom natten!

Jeg tenker på Maria, som, slik vi hørte i sangen, kysset Guds ansikt når hun kysset den lille gutten sin, for den lille, hjelpløse babyen hun vugget i armene, var ingen mindre enn Den Mektige, Jeg Er!

Jeg har en annen liten historie også:

Det fortelles om en liten prinsesse som fikk en veldig kostbar gave til jul. Den kostet utrolig mye, men faren hennes, kongen, hadde så lyst til å gi henne en slik fin presang. Og han hadde jo også råd til det.

Men denne gaven så ikke akkurat så fin ut. Det var rett og slett bare en liten jernkule. Prinsessen ble veldig skuffet da hun pakket ut kulen av den fine esken. Så hun la den bare bort og ble lei seg.


«Ikke vær så rask til å skyve gaven din fra deg,» sa kongen. «Du burde først se nøye på den.»


Motvillig og sur tok hun jernkulen til seg igjen og snudde og vendte på den. Da oppdaget hun en liten, nesten usynlig lås. Og ved å trykke på den åpnet kulen seg i to halvkuler. Og inni viste det seg at det var en kule av sølv.

Prinsessen ble nysgjerrig. Kanskje det var enda mer? Jo, det var en lås til der, og den åpnet seg også. Og hva så hun denne gangen? En kule av gull!


Kunne det være enda mer? Å, - tenk! – Hva så prinsessen? – Jo, inne i gullkapselen lå det en funklende diamant.

Nå ønsket rett og slett ikke prinsessen at det skulle være noe mer. Hun tok diamanten mellom fingrene. Å, hvor den funklet! Den var det vakreste hun hadde sett! Og tenk, at det var den hun hadde holdt på å kaste fra seg! … Hun gråt av glede, og kongen hadde aldri sett datteren sin så glad!

Jesus er Guds ubeskrivelig store gave til menneskeheten, i Ham er alle visdommens skatter skjult til stede! (Kol 2,3) Alle som tar imot Ham blir forvandlet, slik som også hele verdenshistorien ble forvandlet ved Hans komme. Det står også om vismennene at de etter å ha tilbedt Jesus, ”tok en annen vei hjem” enn den de hadde tatt da de kom. Ingenting var som før! De var blitt forvandlet og la inn på en annen vei!

Er det noen som har ønsket seg noe spesielt til jul i år? Da har jeg et spørsmål til deg: Ønsket du deg det samme i fjor? ... eller for fem år siden? Det er vel heller tvilsomt. Jeg vet i hvert fall at jeg ønsker meg andre ting i dag, enn det jeg gjorde før, og det tror jeg er en god ting. Det hadde jo vært litt rart om jeg ønsket meg det samme hvert år, og om jeg ønsket meg det samme nå som jeg snart er 50 år gammel, som jeg ønsket meg da da jeg var 5 eller 10 :)

Jeg har nok utviklet meg litt, og grunnen er den at jeg verdsetter andre ting i dag enn jeg gjorde før. Det er andre ting som betyr mer for meg nå enn tidligere. Er det noen som har det på samme måte?

Og vet du hva jeg har funnet ut? At «dyrt» og «verdifullt» er to forskjellige ting! Og jeg har funnet ut at det jeg virkelig setter pris på, det som virkelig har verdi her i livet, ikke kan fåes for penger.

Skal jeg si hva jeg setter mest pris på og gleder meg mest til i kveld, når det gjelder julegaver? Det er faktisk til det som står utenpå pakkene, de gode ordene som barna har skrevet, der de deler fra sine hjerter!

De treffer meg nemlig i hjertet og gjør noe med meg. Jeg blir så dypt takknemlig og kjenner hvor rik og velsignet jeg er.

Der går det virkelig i oppfyllelse at det er tanken som teller!

Det å kjenne seg elsket, at noen bryr seg om deg, at man har noen som er glad i en og som man selv kan være glad i, det er en mye større verdi enn alt vi kan få for penger! Er du ikke enig? ...

Sånn er det også meg Gud og Hans gave til oss i julen: Det er tanken som teller! Vi må få fatt i tanken og hjertet som ligger bak! For Guds gave er så mye, mye større enn noen av oss aner. Spesielt hvis du er her som bare inntil nå har hatt et overflatisk forhold til evangeliet: Du burde se forbi overflaten og få fatt i substansen. Da Gud ga det beste Han hadde, sin enbårne Sønn for våre synder, var det for å få oss hjem til seg, tett til sitt bankende hjerte, for å elske oss og vise oss hvor verdifulle vi er for Ham. Du må få fatt i Guds tanke. Det er tanken som teller. Guds tanke forandrer alt!

Må Guds tanke for julen gå opp for oss alle! Må vi få nåde til å se det store i det lille, og må vi lære å verdsette det som virkelig betyr noe og være gode mot hverandre mens vi kan!

Gud velsigne oss alle! Amen!

Pål Helmersen, 24. desember 2013, Familiekirken Mandal

_____________________

Mary Did You Know

(originally by Mark Lowry (lyrics ) and Buddy Greene (melody ))

Mary, did you know

that your Baby Boy would one day walk on water?

Mary, did you know

that your Baby Boy would save our sons and daughters?

Did you know

that your Baby Boy has come to make you new?

This Child that you delivered will soon deliver you.

Mary, did you know

that your Baby Boy will give sight to a blind man?

Mary, did you know

that your Baby Boy will calm the storm with His hand?

Did you know

that your Baby Boy has walked where angels trod?

When you kiss your little Baby you kissed the face of God?

Mary did you know.. Ooo Ooo Ooo

The blind will see.

The deaf will hear.

The dead will live again.

The lame will leap.

The dumb will speak

The praises of The Lamb.

Mary, did you know

that your Baby Boy is Lord of all creation?

Mary, did you know

that your Baby Boy would one day rule the nations?

Did you know

that your Baby Boy is heaven's perfect Lamb?

The sleeping Child you're holding is the Great, I Am.

Gud med oss

Her følger appellen min fra Julekonserten med Synnøve Aanensen i Familiekirken Mandal, 9. desember 2013:

Da Jesus led på korset ba Han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!» Jeg tror det samme kan sies om mye av det vi gjør - som nå, når vi feirer jul: Vi vet ikke hvor ufattelig stort det er! Det er mye større enn vi aner!

Vi feirer verdens beste budskap: «Så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn den enbårne, forat hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes men ha evig liv!» Joh 3,16

Så har Gud elsket at Han GA! Vi har en film fra da barna var små og Mathias hadde fått bilbane til jul. Vi ligger på gulvet og er like gira begge to! Det er mulig det var litt delte motiver bak den gaven ☺ Lurt å gi gaver der man selv får være med på leken ☺ Noen andre fedre som kjenner seg igjen?

Det som er så bra med Gud er at når Han gir oss sin store gave, så er det ikke for å gi oss noe å være opptatt med sånn at Han får fred fra oss. Nei, det er det motsatte som er tilfelle: Han gir det største Han kan gi for nettopp å være sammen med oss!

Jeg har en annen liten filmsnutt fra da barna var små, der jeg og Mathias leker gjemsel. Kjør film! Klikk her: Mathias leker gjemsel med pappa ...

Jeg vet ikke hva jeg tenkte på som trodde jeg skulle klare å gjemme meg under barnesengen. Jeg hadde kanskje litt for store tanker om meg selv - eller skal vi si: for små ☺ Jeg var jo alt for stor, og hadde ikke sjans til å få plass. Det hele ble bare så ustyrtelig morsomt ☺

Når jeg ser filmen tenker jeg på Gud som er så stor at Han fyller hele universet, oppsluker og overgår det i uendelig utstrekning! Himlenes himler ikke kan romme Ham (2 Krøn 6,18). Han sprenger tid og rom. Hvordan skulle Han da, som vår himmelske Pappa, kunne «leke gjemsel» med oss hvis det ikke finnes et eneste sted som er stort nok til å romme Ham?

Likevel er det det vi feirer nå i julen. Vi feirer det utenkelige, ufattelige og grensesprengende, at Den hellige, allmektige, uendelig store Gud trer inn i skapningen og lar seg føde som et bitte lite barn! Han, som holder stjernenes myriader i sin hule hånd og for hvem hele universet bare er som et lite støvfnugg, kler seg i kjøtt og blod og lar seg legge i en krybbe på et leie av strå! Det er umulig fullt ut å forstå det, men vi kan synge med de tusener av engler og la oss glede og begeistre - og ikke minst undre oss og tilbe!

For man kan jo lure på hvordan noe så stort som Den allestedsnærværende, evige og uendelig herlige Gud, kan «få plass» i noe så lite, sårbart og søtt … Men så gjorde Han jo ikke det heller da, for overalt hvor Han kom «rant det over», herligheten «tøt ut» og strømmet inn over alt hvor det var åpent og mottagelig. Alle steder hvor Han kom ble det åpenbart at Han var uendelig mye mer og større enn hva øyet kunne se.

I Jes 6,3 hører vi serafene rope: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.» Og i kap 54,13 står det at herligheten «skal dekke jorden slik vannet dekker havets bunn». Og det som er så spesielt - og fint - med vannet, er at det har den egenskapen at det alltid søker mot laveste punkt - for å fylle alle hull og mangler.

Der Jesus kom, og der Han kommer i dag, skjer nettopp det. Han kan ikke «holde på seg selv» (contain Himself). Han er for stor og herlig til å kunne «gjemme seg» noe sted i skaperverket. Han er «for stor» til bare å få plass i seg selv, Han vil fylle alt og alle med sin herlighet. Derfor skjer det alltid noe der Han kommer:

Der det er frykt, vil Han gi fred, der det er håpløshet, gir han glede, der motløsheten truer gir Han fremtidstro, og til de som strever gir Han hvile. Til de syke gir Han lindring og legedom, og til de sørgende gir Han håp og trøst. Han gjør de rastløse rolige, den bråsinte tålmodig, og den aggressive gjør Han mild, og den kyniske full av godhet. Den vaklende gjør Han stødig og trofast, den selviske omtenksom og oppmerksom på andre.

For de første kristne var evangeliet for stort til å kunne holde på, det sprengte seg ut av Jerusalem, og det går sitt seierstog gjennom verden den dag i dag. Det måtte ut i verden, til alle land og nasjoner, inn i alle folkegrupper og kulturer. Verden har enda ikke klart å romme det fullstendig, det sprenger seg ennå fram og inn på nye områder. «Lyset skinner i mørke, og mørket kan ikke holde på det!» Det er helt fantastisk!

Og det store er det at der evangeliet går fram – der kommer Jesus, ja hele den treene Gud, Far, Sønn og Hellig Ånd – for å være med oss alltid og over alt, for å leke med oss, gråte med oss og le med oss. Gud gir oss Sønnen for å være sammen med oss, og for å dele sin herlighet med oss! Må Hans nærvær bli merkbart og Hans herlighet slå ut i hvert eneste hjem denne julen!

Vi ber spesielt for de som er ensomme og alene, må de få kjenne Din trøst og glede; for dem som strever og ikke finner fred, må de få kjenne Ditt fang som sitt hvilested; for dem som sliter i sine relasjoner, og dem som er ved å gi opp, la dem få nytt mot og nye visjoner, la kjærlighetens ild flamme opp; la dem som frykter for fremtiden, få håp og fremtidstro; og la alle som sørger over ulike tap, få smake og se hvor Du er god! La Ditt merkbare nærvær og Din rike herlighet, få slå ut og slå rot i oss alle! Må din kjærlighet bli kjent og din nåde nå ut! Herre, takk for Din usigelige gave! Amen

PH 08.12.13

Etter appellen sang Synnøve sangen «Mary did you know», om den uendelige storhet og herlighet som bodde i det lille barnet som hun bar på og som ble åpenbart over alt der Han gikk frem. Klikk her for å høre henne synge sangen: Mary did you know, Synnøve Aanensen, Åkra kirke 2010.

Guds visdom og tilslørte bondepiker

I går talte jeg om visdom på ungdomsmøtet i Familiekirken Mandal. Jeg fortalte om den unge mannen som, da han fikk mulighet til å be om hva han ville, heller ba om visdom til å leve og dømme rett, enn om et langt liv, rikdom for seg selv og død over sine fiender. Dette var en bønn som Gud kunne like, derfor ble han ikke bare den viseste mannen på jorden, han fikk også alt det han ikke hadde bedt om, på kjøpet (1Kong 3,5-13; Matt 5,33).

Så ønsket jeg å dele litt visdom og talte om hvordan Gud kan få alt i livet til å tjene til vårt beste (Rom 8,28), selv det onde, bitre og vonde! Gud har en suveren evne til å lage søt saft av livets bitre erfaringer :)

Som C.S. Lewis sa: «Lidelsen er Guds megafon. Han hvisker i vår glede, men roper i vår smerte.»

Smerten i livet er med andre ord, akkurat som når noe er galt i kroppen vår, ikke egentlig et problem, men en nødvendig "vekker" som viser at vi har et problem! Gud vil bruke smerten og det vonde i tilværelsen til å fange vår oppmerksomhet og få oss i tale, for å vise oss sannheten om oss selv og dra oss nærmere seg. Det er det som er vårt absolutt beste :)

VI vil imidlertid aller helst døyve og slippe unna sånne ting som frykt, smerte og død. Men da gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. For disse tingene er ofte helt nødvendige for overlevelse, sunnhet og redning. Det er ikke disse tingene som er våre virkelige problemer - de er "bare" symptomer og tegn på dypereliggende problemer (synd og fremmedgjøring).

Symptombehandling kan være nødvendig og bra, men ikke hvis det blir med det. For da kan det ende opp som dødelige avledningsmanøvrer. Det er f.eks. ikke snillt å bare gi morfin til en som har koldbrann i fingrene (som jeg da jeg knuste fingrene som 16-åring). For da trengs det radikal kirurgi - og amputasjon. Det er utrolig brutalt og kan virke hjerterått, men det er nødvendig og egentlig et gode. Jeg tviler på at legen som kappet fingrene mine gjorde det med et glad hjerte. Men han gjorde rett og reddet meg fra å miste hele hendene, ja begge armene, for ikke å si livet!

Det ultimate eksempel på hvordan Gud vender det onde til noe godt, er Jesu død og oppstandelse. Mordet på Jesus - Han som var Gud selv iblant oss, som historiens beste menneske - er uten tvil menneskehetens største forbrytelse og dypeste tragedie. Men samtidig er det den begivenheten som fremfor noen viser oss hvor alvorlig syke og på viddene vi er, og som avslører hva som er vårt dypeste problem.

Det er derfor vi kan bære Jesu kors som et smykke, som noe vakkert. Det er fordi det var i Jesu død Gud forlikte verden med seg selv og gjorde tilgivelse og evig liv tilgjengelig for oss. Korset er Guds ultimate kjærlighetshandling, det verste og det beste som har hendt i hele verdenshistorien, på en og samme tid! Korset er Guds visdom! Kan du se det?

Hvis den brutte relasjonen til Gud er roten til det onde - slik Bibelen sier - da er gjenforeningen med Ham svaret på våre dypeste problemer, utgangspunktet for virkelig gjenopprettelse, og utsiktspunktet for rett perspektiv og den høyeste visdom i livet!

Derfor er også alt som driver oss til Gud - alt som gjør at vi søker Ham og lytter etter Hans stemme - egentlig velsignelser i forkledning, «blessings in disguise», eller «tilslørte bondepiker» :)

Gud har noe viktig å si oss og uendelig godt å gi oss, i og gjennom det onde og vonde, frykten, smerten, kaoset og støyen i våre liv. Han vil sette alt i rett perspektiv og gi oss håp og mening, slik at vi kan leve med visdom og glede i våre underlige, små, forvirrende, kaotiske og mange ganger smertefulle, men også så utrolig vakre, umistelige og ukrenkelige liv under Himmelen.

I Salomos ordspråk 8,34-36 taler Visdommen og sier: «Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine og holder vakt ved portene mine. For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin sjel. Alle som hater meg, elsker døden.»

Livet er ikke for pingler - men Gud er god! Be om visdom og lev i tro! Amen!

PH 07.12.13

Et nytt dikt

DEN ÉNE

Hos Meg blir du aldri glemt eller valgt bort, 
aldri forkastet, avvist og gjort 
uvesentlig, ubrukelig, uverdig, forlatt,
uønsket, oversett, misbrukt, hatt.

Hos Meg er du elsket for nettopp den du er,
ikke for noe du gjør eller lar vær,
ikke for den du var eller vil bli,
ikke på tross av, men fordi!

Jeg kunne ikke utstå tanken på en Himmel uten deg,
så Jeg kledde Meg i støv og jord, lot døden få sin vei.
Og ut av døden rekker selve Livet deg sin hånd,
kysser ditt hjerte og omfavner din ånd,
så din sorgtunge, sønderknuste sjel,
får kjenne seg sett og bli hel!

Min lengsel er nå at du tør å la deg elske,
tror deg ønsket, valgt og villet som menn’ske.
Uansett hva du selv eller andre måtte mene,
for Meg er du den éne!

PKBH © 28. sept. 2013

Pål om bønn

I Korsets Seier, uke 19-2012, skriver Pål om bønn. Klikk HER for å lese side 14 og HER for fortsettelsen på side 15.

Denne og andre tidligere publiserte artikler ligger under fanen: «Publiserte artikler o.a.» øverst på siden.

Pål om døden

Søndag 6. mai startet Salem Kristiansand en taleserie om tabuer: DØD, SEX, FYLL. Først ut var Pål som talte over det utfordrende temaet «Døden». Talen er lagt ut som podcast og kan høres her: http://t.co/xJ0nsWO3

Gå ikke glipp av...