I går talte jeg om visdom på ungdomsmøtet i Familiekirken Mandal. Jeg fortalte om den unge mannen som, da han fikk mulighet til å be om hva han ville, heller ba om visdom til å leve og dømme rett, enn om et langt liv, rikdom for seg selv og død over sine fiender. Dette var en bønn som Gud kunne like, derfor ble han ikke bare den viseste mannen på jorden, han fikk også alt det han ikke hadde bedt om, på kjøpet (1Kong 3,5-13; Matt 5,33).
Så ønsket jeg å dele litt visdom og talte om hvordan Gud kan få alt i livet til å tjene til vårt beste (Rom 8,28), selv det onde, bitre og vonde! Gud har en suveren evne til å lage søt saft av livets bitre erfaringer :)
Som C.S. Lewis sa: «Lidelsen er Guds megafon. Han hvisker i vår glede, men roper i vår smerte.»
Smerten i livet er med andre ord, akkurat som når noe er galt i kroppen vår, ikke egentlig et problem, men en nødvendig "vekker" som viser at vi har et problem! Gud vil bruke smerten og det vonde i tilværelsen til å fange vår oppmerksomhet og få oss i tale, for å vise oss sannheten om oss selv og dra oss nærmere seg. Det er det som er vårt absolutt beste :)
VI vil imidlertid aller helst døyve og slippe unna sånne ting som frykt, smerte og død. Men da gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. For disse tingene er ofte helt nødvendige for overlevelse, sunnhet og redning. Det er ikke disse tingene som er våre virkelige problemer - de er "bare" symptomer og tegn på dypereliggende problemer (synd og fremmedgjøring).
Symptombehandling kan være nødvendig og bra, men ikke hvis det blir med det. For da kan det ende opp som dødelige avledningsmanøvrer. Det er f.eks. ikke snillt å bare gi morfin til en som har koldbrann i fingrene (som jeg da jeg knuste fingrene som 16-åring). For da trengs det radikal kirurgi - og amputasjon. Det er utrolig brutalt og kan virke hjerterått, men det er nødvendig og egentlig et gode. Jeg tviler på at legen som kappet fingrene mine gjorde det med et glad hjerte. Men han gjorde rett og reddet meg fra å miste hele hendene, ja begge armene, for ikke å si livet!
Det ultimate eksempel på hvordan Gud vender det onde til noe godt, er Jesu død og oppstandelse. Mordet på Jesus - Han som var Gud selv iblant oss, som historiens beste menneske - er uten tvil menneskehetens største forbrytelse og dypeste tragedie. Men samtidig er det den begivenheten som fremfor noen viser oss hvor alvorlig syke og på viddene vi er, og som avslører hva som er vårt dypeste problem.
Det er derfor vi kan bære Jesu kors som et smykke, som noe vakkert. Det er fordi det var i Jesu død Gud forlikte verden med seg selv og gjorde tilgivelse og evig liv tilgjengelig for oss. Korset er Guds ultimate kjærlighetshandling, det verste og det beste som har hendt i hele verdenshistorien, på en og samme tid! Korset er Guds visdom! Kan du se det?
Hvis den brutte relasjonen til Gud er roten til det onde - slik Bibelen sier - da er gjenforeningen med Ham svaret på våre dypeste problemer, utgangspunktet for virkelig gjenopprettelse, og utsiktspunktet for rett perspektiv og den høyeste visdom i livet!
Derfor er også alt som driver oss til Gud - alt som gjør at vi søker Ham og lytter etter Hans stemme - egentlig velsignelser i forkledning, «blessings in disguise», eller «tilslørte bondepiker» :)
Gud har noe viktig å si oss og uendelig godt å gi oss, i og gjennom det onde og vonde, frykten, smerten, kaoset og støyen i våre liv. Han vil sette alt i rett perspektiv og gi oss håp og mening, slik at vi kan leve med visdom og glede i våre underlige, små, forvirrende, kaotiske og mange ganger smertefulle, men også så utrolig vakre, umistelige og ukrenkelige liv under Himmelen.
I Salomos ordspråk 8,34-36 taler Visdommen og sier: «Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine og holder vakt ved portene mine. For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin sjel. Alle som hater meg, elsker døden.»
Livet er ikke for pingler - men Gud er god! Be om visdom og lev i tro! Amen!
PH 07.12.13
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar