Her følger andakten min fra julaften 2013 i Familiekirken Mandal:
Intro: To små barn kommer opp på scenen og får velge seg én pakke hver. Det er ikke helt lett, for den ene er kjempestor og den andre er knøttliten ...
Så spørs det da hvem som egentlig er heldigst av de to?
Det spørs hva som er inne i gaven!
Kan den knøttlille gaven være like fin, ja kanskje enda mer verdifull enn den kjempestore? Tja … tjooo …
Du vet det er sagt at «det er tanken som teller» – og jo jo, det er lett å si, men noen ganger får man likevel nesten lyst til å si noe sånt som: «Å tusen takk, det er akkurat sånn jeg aldri har ønsket meg!» :) Vi burde jo alltid vise takknemlighet, men det er ikke alltid like lett å være oppriktig glad. Sånn er det bare.
Men skinnet, eller innpakningen, kan bedra!
Bare tenk på sangen «Mary did you know?» som vi nettopp hørte.
Tenk hvilken skatt Maria bar på!
Tenk hvilken enorm rikdom som lå skjult i magen hennes, i det bitte lille Jesus-barnet! Hele verdens frelser, Gud selv i menneskeskikkelse, alle slekters håp, profetienes oppfyllelse, kilden til Guds grenseløse kjærlighet og evig liv. Hvem kunne tro det?
Gud er sannelig overraskelsens Gud!
Er det noen som tror de vil bli overrasket i kveld? Det ligger nok noen overraskelser å venter under treet på flere av oss :)
Apropos overraskelse: Jeg husker så godt da Rebekah (vår førstefødte) kom til verden (1995), jeg husker forventningen, spenningen, utmattelsen, usikkerheten og dramatikken, og så lettelsen, gleden, undringen og ikke minst – overraskelsen min: «Jesus, Jesus, Jesus! Det er et menneske!!!» Ha, ha, … Brita ble nesten mest overrasket over min overraskelse: «Hva hadde du forventet?» liksom! Faktum er at virkeligheten overgikk og sprengte alle mine forventninger og forestillinger: «Det kan ei forklares, det kan blott erfares!» Også gjorde det noe med meg: For ikke bare ble en pike født til verden, men en far ble «født» i samme stund! Aldri mer skulle jeg bli den samme! Der og da tror jeg det kunne leses utenpå av alle som så meg: «Det der må være en nybakt far!» Jeg smilte sånn at jeg var støl i smilemusklene i lang tid etterpå! Og så, bare ti timer gammel, var natten kommet, og Brita som hadde vært så tapper og hadde bekkenløsning skulle endelig få hvile. Derfor tok spebanspleieren og la rebekah på mitt bryst, og der lå vi og sov sammen hele den første natten. Å hvor fantastisk det vr å ligge å se inn i det lille ansiktet gjennom natten!
Jeg tenker på Maria, som, slik vi hørte i sangen, kysset Guds ansikt når hun kysset den lille gutten sin, for den lille, hjelpløse babyen hun vugget i armene, var ingen mindre enn Den Mektige, Jeg Er!
Jeg har en annen liten historie også:
Det fortelles om en liten prinsesse som fikk en veldig kostbar gave til jul. Den kostet utrolig mye, men faren hennes, kongen, hadde så lyst til å gi henne en slik fin presang. Og han hadde jo også råd til det.
Men denne gaven så ikke akkurat så fin ut. Det var rett og slett bare en liten jernkule. Prinsessen ble veldig skuffet da hun pakket ut kulen av den fine esken. Så hun la den bare bort og ble lei seg.
«Ikke vær så rask til å skyve gaven din fra deg,» sa kongen. «Du burde først se nøye på den.»
Motvillig og sur tok hun jernkulen til seg igjen og snudde og vendte på den. Da oppdaget hun en liten, nesten usynlig lås. Og ved å trykke på den åpnet kulen seg i to halvkuler. Og inni viste det seg at det var en kule av sølv.
Prinsessen ble nysgjerrig. Kanskje det var enda mer? Jo, det var en lås til der, og den åpnet seg også. Og hva så hun denne gangen? En kule av gull!
Kunne det være enda mer? Å, - tenk! – Hva så prinsessen? – Jo, inne i gullkapselen lå det en funklende diamant.
Nå ønsket rett og slett ikke prinsessen at det skulle være noe mer. Hun tok diamanten mellom fingrene. Å, hvor den funklet! Den var det vakreste hun hadde sett! Og tenk, at det var den hun hadde holdt på å kaste fra seg! … Hun gråt av glede, og kongen hadde aldri sett datteren sin så glad!
Jesus er Guds ubeskrivelig store gave til menneskeheten, i Ham er alle visdommens skatter skjult til stede! (Kol 2,3) Alle som tar imot Ham blir forvandlet, slik som også hele verdenshistorien ble forvandlet ved Hans komme. Det står også om vismennene at de etter å ha tilbedt Jesus, ”tok en annen vei hjem” enn den de hadde tatt da de kom. Ingenting var som før! De var blitt forvandlet og la inn på en annen vei!
Er det noen som har ønsket seg noe spesielt til jul i år? Da har jeg et spørsmål til deg: Ønsket du deg det samme i fjor? ... eller for fem år siden? Det er vel heller tvilsomt. Jeg vet i hvert fall at jeg ønsker meg andre ting i dag, enn det jeg gjorde før, og det tror jeg er en god ting. Det hadde jo vært litt rart om jeg ønsket meg det samme hvert år, og om jeg ønsket meg det samme nå som jeg snart er 50 år gammel, som jeg ønsket meg da da jeg var 5 eller 10 :)
Jeg har nok utviklet meg litt, og grunnen er den at jeg verdsetter andre ting i dag enn jeg gjorde før. Det er andre ting som betyr mer for meg nå enn tidligere. Er det noen som har det på samme måte?
Og vet du hva jeg har funnet ut? At «dyrt» og «verdifullt» er to forskjellige ting! Og jeg har funnet ut at det jeg virkelig setter pris på, det som virkelig har verdi her i livet, ikke kan fåes for penger.
Skal jeg si hva jeg setter mest pris på og gleder meg mest til i kveld, når det gjelder julegaver? Det er faktisk til det som står utenpå pakkene, de gode ordene som barna har skrevet, der de deler fra sine hjerter!
De treffer meg nemlig i hjertet og gjør noe med meg. Jeg blir så dypt takknemlig og kjenner hvor rik og velsignet jeg er.
Der går det virkelig i oppfyllelse at det er tanken som teller!
Det å kjenne seg elsket, at noen bryr seg om deg, at man har noen som er glad i en og som man selv kan være glad i, det er en mye større verdi enn alt vi kan få for penger! Er du ikke enig? ...
Sånn er det også meg Gud og Hans gave til oss i julen: Det er tanken som teller! Vi må få fatt i tanken og hjertet som ligger bak! For Guds gave er så mye, mye større enn noen av oss aner. Spesielt hvis du er her som bare inntil nå har hatt et overflatisk forhold til evangeliet: Du burde se forbi overflaten og få fatt i substansen. Da Gud ga det beste Han hadde, sin enbårne Sønn for våre synder, var det for å få oss hjem til seg, tett til sitt bankende hjerte, for å elske oss og vise oss hvor verdifulle vi er for Ham. Du må få fatt i Guds tanke. Det er tanken som teller. Guds tanke forandrer alt!
Må Guds tanke for julen gå opp for oss alle! Må vi få nåde til å se det store i det lille, og må vi lære å verdsette det som virkelig betyr noe og være gode mot hverandre mens vi kan!
Gud velsigne oss alle! Amen!
Pål Helmersen, 24. desember 2013, Familiekirken Mandal
_____________________
Mary Did You Know
(originally by Mark Lowry (lyrics ) and Buddy Greene (melody ))
Mary, did you know
that your Baby Boy would one day walk on water?
Mary, did you know
that your Baby Boy would save our sons and daughters?
Did you know
that your Baby Boy has come to make you new?
This Child that you delivered will soon deliver you.
Mary, did you know
that your Baby Boy will give sight to a blind man?
Mary, did you know
that your Baby Boy will calm the storm with His hand?
Did you know
that your Baby Boy has walked where angels trod?
When you kiss your little Baby you kissed the face of God?
Mary did you know.. Ooo Ooo Ooo
The blind will see.
The deaf will hear.
The dead will live again.
The lame will leap.
The dumb will speak
The praises of The Lamb.
Mary, did you know
that your Baby Boy is Lord of all creation?
Mary, did you know
that your Baby Boy would one day rule the nations?
Did you know
that your Baby Boy is heaven's perfect Lamb?
The sleeping Child you're holding is the Great, I Am.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar