Da Jesus led på korset ba Han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!» Jeg tror det samme kan sies om mye av det vi gjør - som nå, når vi feirer jul: Vi vet ikke hvor ufattelig stort det er! Det er mye større enn vi aner!
Vi feirer verdens beste budskap: «Så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn den enbårne, forat hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes men ha evig liv!» Joh 3,16
Så har Gud elsket at Han GA! Vi har en film fra da barna var små og Mathias hadde fått bilbane til jul. Vi ligger på gulvet og er like gira begge to! Det er mulig det var litt delte motiver bak den gaven ☺ Lurt å gi gaver der man selv får være med på leken ☺ Noen andre fedre som kjenner seg igjen?
Det som er så bra med Gud er at når Han gir oss sin store gave, så er det ikke for å gi oss noe å være opptatt med sånn at Han får fred fra oss. Nei, det er det motsatte som er tilfelle: Han gir det største Han kan gi for nettopp å være sammen med oss!
Jeg har en annen liten filmsnutt fra da barna var små, der jeg og Mathias leker gjemsel. Kjør film! Klikk her: Mathias leker gjemsel med pappa ...
Jeg vet ikke hva jeg tenkte på som trodde jeg skulle klare å gjemme meg under barnesengen. Jeg hadde kanskje litt for store tanker om meg selv - eller skal vi si: for små ☺ Jeg var jo alt for stor, og hadde ikke sjans til å få plass. Det hele ble bare så ustyrtelig morsomt ☺
Når jeg ser filmen tenker jeg på Gud som er så stor at Han fyller hele universet, oppsluker og overgår det i uendelig utstrekning! Himlenes himler ikke kan romme Ham (2 Krøn 6,18). Han sprenger tid og rom. Hvordan skulle Han da, som vår himmelske Pappa, kunne «leke gjemsel» med oss hvis det ikke finnes et eneste sted som er stort nok til å romme Ham?
Likevel er det det vi feirer nå i julen. Vi feirer det utenkelige, ufattelige og grensesprengende, at Den hellige, allmektige, uendelig store Gud trer inn i skapningen og lar seg føde som et bitte lite barn! Han, som holder stjernenes myriader i sin hule hånd og for hvem hele universet bare er som et lite støvfnugg, kler seg i kjøtt og blod og lar seg legge i en krybbe på et leie av strå! Det er umulig fullt ut å forstå det, men vi kan synge med de tusener av engler og la oss glede og begeistre - og ikke minst undre oss og tilbe!
For man kan jo lure på hvordan noe så stort som Den allestedsnærværende, evige og uendelig herlige Gud, kan «få plass» i noe så lite, sårbart og søtt … Men så gjorde Han jo ikke det heller da, for overalt hvor Han kom «rant det over», herligheten «tøt ut» og strømmet inn over alt hvor det var åpent og mottagelig. Alle steder hvor Han kom ble det åpenbart at Han var uendelig mye mer og større enn hva øyet kunne se.
I Jes 6,3 hører vi serafene rope: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.» Og i kap 54,13 står det at herligheten «skal dekke jorden slik vannet dekker havets bunn». Og det som er så spesielt - og fint - med vannet, er at det har den egenskapen at det alltid søker mot laveste punkt - for å fylle alle hull og mangler.
Der Jesus kom, og der Han kommer i dag, skjer nettopp det. Han kan ikke «holde på seg selv» (contain Himself). Han er for stor og herlig til å kunne «gjemme seg» noe sted i skaperverket. Han er «for stor» til bare å få plass i seg selv, Han vil fylle alt og alle med sin herlighet. Derfor skjer det alltid noe der Han kommer:
Der det er frykt, vil Han gi fred, der det er håpløshet, gir han glede, der motløsheten truer gir Han fremtidstro, og til de som strever gir Han hvile. Til de syke gir Han lindring og legedom, og til de sørgende gir Han håp og trøst. Han gjør de rastløse rolige, den bråsinte tålmodig, og den aggressive gjør Han mild, og den kyniske full av godhet. Den vaklende gjør Han stødig og trofast, den selviske omtenksom og oppmerksom på andre.
For de første kristne var evangeliet for stort til å kunne holde på, det sprengte seg ut av Jerusalem, og det går sitt seierstog gjennom verden den dag i dag. Det måtte ut i verden, til alle land og nasjoner, inn i alle folkegrupper og kulturer. Verden har enda ikke klart å romme det fullstendig, det sprenger seg ennå fram og inn på nye områder. «Lyset skinner i mørke, og mørket kan ikke holde på det!» Det er helt fantastisk!
Og det store er det at der evangeliet går fram – der kommer Jesus, ja hele den treene Gud, Far, Sønn og Hellig Ånd – for å være med oss alltid og over alt, for å leke med oss, gråte med oss og le med oss. Gud gir oss Sønnen for å være sammen med oss, og for å dele sin herlighet med oss! Må Hans nærvær bli merkbart og Hans herlighet slå ut i hvert eneste hjem denne julen!
Vi ber spesielt for de som er ensomme og alene, må de få kjenne Din trøst og glede; for dem som strever og ikke finner fred, må de få kjenne Ditt fang som sitt hvilested; for dem som sliter i sine relasjoner, og dem som er ved å gi opp, la dem få nytt mot og nye visjoner, la kjærlighetens ild flamme opp; la dem som frykter for fremtiden, få håp og fremtidstro; og la alle som sørger over ulike tap, få smake og se hvor Du er god! La Ditt merkbare nærvær og Din rike herlighet, få slå ut og slå rot i oss alle! Må din kjærlighet bli kjent og din nåde nå ut! Herre, takk for Din usigelige gave! Amen
PH 08.12.13
Etter appellen sang Synnøve sangen «Mary did you know», om den uendelige storhet og herlighet som bodde i det lille barnet som hun bar på og som ble åpenbart over alt der Han gikk frem. Klikk her for å høre henne synge sangen: Mary did you know, Synnøve Aanensen, Åkra kirke 2010.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar